Én av de 20 avhopperne forteller åpenhjertig sin historie.
Publisert: 16.08.2012 kl. 21:40 , endret: 16.08.2012 kl. 23:37
Weynay Ghebresilasie var flaggbærer for Eritrea under åpningsseremonien i London-OL.
Nå nekter han å reise hjem. I et intervju med The Guardian, der han åpenhjertig forteller sin historie, sier han at fire av de 12 eritreiske utøverne som reiste til London, nå vil søke asyl.
- Jeg elsker fortsatt landet mitt, men de harde forholdene og begrensede menneskerettigheter gjør at jeg nå vil søke asyl, sier han til avisen.
- Så sent som forrige måned, da jeg konkurrerte i Spania, hadde jeg håp om at forholdene i hjemlandet ville bli bedre, men de ser i stedet bare ut til å bli verre og verre, forteller Ghebresilasie.
- Tøft i militæret
Eritrea teller ikke mer enn 5 millioner innbyggere, men har likevel en av Afrikas største hærer.
- Når du er tvunget inn i militæret, er det ingen vei ut av det som er et veldig tøft liv, med mindre du blir erklært ikke tjenestedyktig av helsemessige grunner, sier Ghebresilasie.
Han har tre brødre i hæren, og mistet en fjerde i krigen med Etiopia i 1998-2000.
En undersøkelse av Human Right Watch, referert av The Guardian, sier at tortur av vernepliktige ikke er uvanlig i Eritrea.
Under OL røk 18-åringen ut i den innledende runden på 3000 meter hinder.
- Det var en drøm som ble til virkelighet å konkurrere her, og jeg håpet å kunne gjøre det bra, kanskje til og med ta medalje. Men på grunn av dårlig ledelse og politikk, oppnådde jeg ikke det håpet, mener han.
Bekymret for represalier
Deltakerne i de olympiske leker har visum frem til november, men Ghebresilasie understreker at han ikke akter å vende hjem.
De tre andre eritreiske utøverne som har søkt asyl, ønsker ikke å gå ut offentlig av frykt for represalier mot deres familier i hjemlandet.
- Det er grunn til å være bekymret for våre familier. Regimet er uforutsigbart og vil nok se på mine handlinger som forræderi, sier hinderløperen.
Eritrea var et av de landene med flest flyktninger til Storbritannia i fjor, ifølge USA Today, som viser til den engelske Flyktningehjelpen.
I 2009 hoppet hele det eritreiske fotballandslaget av under en turnering i Kenya.
Flere forsvunnet
Også deltakere fra andre nasjoner er savnet etter London-lekene.
Ifølge nyhetsbyrået Press Association, gjengitt av USA Today, bekreftet lederen for Elfenbenkystens OL-delegasjon, Salamata Cissem, at to svømmere og en brytetrener hadde forsvunnet fra deres OL-leir.
Sportsminister Titi Camara i Guinea bekreftet at tre utøvere ikke hadde vendt hjem.
- De fortalte vennene deres at de ikke ville komme tilbake til Guinea. Her er det ingen infrastruktur, utstyr eller kvalifiserte trenere som kan hjelpe dem til å bli gode idrettsutøvere, sa den guineanske sportsjournalisten N`famara Bangoura til nyhetsbyrået.
Kameruns OL-delegasjon har bedt om hjelp for å finne syv savnede utøvere.
- Det som begynte som et rykte har vist seg å være sant. Syv kamerunke utøvere som deltok under mesterskapet har forsvunnet fra OL-landsbyen, sa David Ojong fra nasjonens delegasjon ifølge The Guardian.
Det skal gjelde fem boksere, en svømmer og en fotballspiller.
- FORSVUNNET: Syv utøvere fra Kamerun forsvant fra OL-landsbyen under OL. Flaggbærer Annabel Laure Ali er ikke blant disse.
Også tre utøvere fra Republikken Kongo, men dette er ikke bekreftet.
Usikkerhet
Avhoppere i forbindelse med idrettarrangementer er ikke et nytt fenomen. Det har vært flere relativt nylige eksempler, blant annet forsvant 20 deltakere fra Sierra Leone under Samveldelekene i Manchester i 2002.
Under den kalde krigen var det flere østeuropeiske utøvere som hoppet av i vestlige land.
Også Norway Cup har vært gjenstand for flere episoder med avhoppere gjennom sin 40 år lange turneringshistorie.
Det er ikke sikkert at samtlige av de savnede nå akter å søke asyl. Det er fortsatt mulighet for at flere av dem velger å reise hjem før visumet utløper i november.
Kun Ghebresilasie har foreløpg gått ut offentlig med sin historie.
- Hvem vet hva fremtiden vil bringe? For øyeblikket tar jeg én dag av gangen, og håper at jeg kan fortsette å forfølge min store kjærlighet, som er friidrett, sier han til The Guardian.
