Problemet er at skøytesporten har den samme formen som for 50 år siden.
Folk har ingen interesse av å se løpere gå rundt i ring mange runder -med et sammenlagtsystem kommentatorene ikke forklarer seerne- paralellt med enkeltkonkurranser. Interesserte forstår det- men når kommentatorene ikke makter å snakke til jevne seere og litt mer entusiastisk, men driver med mumling og internsnakk som folk flest ikke henger med på, så går det ikke.
I dag er det fotball som betyr noe med sykkel, 100m sprint for menn og snowboard på de neste plassene. De andre idrettene kommer til å forsvinne sakte men sikkert med unntak av noen lokale forskjeller her og der. I langrenn har man vært smarte nok til å satse på sprintløpene, som har hatt en stor betydning.
I Nederland har skøyter en posisjon som populær nasjonalidrett, og er stor der. Men i alle andre land er den liten og de fleste bryr seg ikke om skøytesendingene.
Selv selerklærte forståsegpåere har ikke engang fulgt med siden Koss. En klovn i VG-staben presterte å skrive i en av papirutgavene nylig at Norge ikke har vunnet OL-gull siden Koss. Det stemmer ikke, da Søndrål vant gull i 98 på 1500 meter.
Problemet er kanskje at ingen så det unntatt hollendere.
Aller først må man fjerne rotet med sammenlagt+samtidig enkeltkonkurranser.
Folk flest mister interessen om ikke alt er enkelt. Folk vil se direkte hvem som slår hvem, slik det er i en spurt mellom to løpere. Det er også derfor man la inn småspurter i sykling i Tour de France, som er egne konkurranser. Hvis ikke hadde det blitt for langdrygt.
Dernest må man ha de beste løperne ,etter kvalifiseringer som ikke er tv-sendte. La dem duellere mot hverandre som cup, der to møtes i finale.
Det er nok også viktig at andre land enn Nederland greier å levere jevnt toppløpere, men det skjer ikke fordi det er for få som satser på skøyter utenfor Nederland.
Man bør heller gå i retning profflag, slik det er i sykkel- der man representerer laget sitt like mye som nasjonen.
